Først og fremst; godt nyttår til alle sammen! Jula kom og gikk i rasende fart for meg. Én ting var at det hverken var kaldt eller hvitt hjemme, og at jeg dermed måtte jobbe litt mer for å få skikkelig julestemning. Aller viktigst for svinnende julefølelse var likevel at bagen måtte pakkes den 25. desember og hodet omstilles til helt andre ting enn familiekos og hygga foran julegranen (som forøvrig var transportert av min onkel og tante fra gården i Danmark :-)).
I Oberhof ventet omtrent samme «vinterforhold» som Norges hovedstad hadde budt på i jula, så jeg følte jeg allerede hadde trent godt på det! Takket være Kristins påminnelse før avreise hadde jeg også fått kastet regntøy i bagen! Det ble våte dager øst i Tyskland, men jeg var likevel veldig fornøyd. Formen kjentes veldig god ut, og prologen ga en god bekreftelse på det. At jeg dummet meg ut på skivalg og røk på hodet ut av sprinten i kvartfinalen 2. dag var skuffende, men likevel er det lettere å rette på dårlige ski enn dårlig form.
I Lenzerheide, Sveits, fikk vi kjenne sola brenne i ansiktet og hvit, kald snø knirke under skia. En ny sprint ventet og jeg gledet meg til å revansjere det dårlige resultatet i Oberhof. Både form og ski ble bedre og bedre utover dagen, og jeg skulle gjerne gått noen runder til! Finishen siste 100m var gjennomgående for dårlig, men god kapasitet sikret meg en ny 2. plass. Jeg har jobbet mye med innspurter i skøyting siste året, men fortsatt er jeg litt ustabil. Det blir fokus på trening fremover, så skal totalen bli enda bedre!
Både for meg og smøreren min (Kristian Skrødal) var det godt å få det til skikkelig igjen og vi gikk nyttårskvelden jublende i møte! En god middag med en veldig trivelig gjeng, men tidlig i seng for å lade til nye oppgaver!
2014 ble innledet med 10km fellesstart. Jeg var utrolig nervøs, mest fordi det var dette løpet som var årsaken til min deltagelse i Touren i det hele tatt. Jeg følte litt press på å prestere i klassisk med tanke på å være OL-aktuell, og det overskygget alle tanker om Tour de Ski. At jeg klarte å henge med såpass bra hele veien var en kjempeboost for selvtilliten min. At jeg kunne kle meg i ledertrøya etterpå betød mye mindre enn at jeg endelig mestret klassisk på en god måte. Teknisk terping virker 
Jeg har nå forflyttet meg videre til Toblach, og ligger i skrivende stund på senga og slapper av. Løypa for morgendagens løp er memorert for lenge siden; jeg vet den passer meg utmerket om dagen er god! Så lenge jeg spiser, drikker og hviler godt har jeg alle forutsetninger for å gå fort imorgen. Men dagsformen har alltid en x-faktor. Det er derfor dette gamet er så spennende!
Uansett gleder jeg meg over at jeg får fullføre touren, og satser på flere gode opplevelser i skiløypa. Jeg har til nå vist at keg behersker både kort og langt, skøyting og klassisk. Nå skal jeg vise at jeg også er stabil! Jeg gleder meg til å se hva morgendagen byr på. Uansett har jeg slått rot blant de beste og her spirer og gror jeg godt 😉 
