Planen var å reise fra Sochi direkte på pre-camp til VM i Seiser Alm. Der ligger allerede resten av laget og lader batteriene. Men en plan er en plan, og det blir ikke alltid slik man hadde tenkt. Avreise fra Sochi var kl 08.30 mandag morgen. Reiseruta gikk via Moskva til Munchen, og videre med bil til Seiser Alm. Etter planen skulle vi være fremme på kvelden, og jeg ville få 5 gode treningsdager der før jeg reiste hjem igjen til Oslo.

Gondolen ned fra deltagerlandsbyen og bussen videre ned til Sochi by gikk etter planen. I Sochi fikk vi etter hvert sjekket inn, selv om vi var først i køen brukte vi en drøy time. Men det er vel heller normalt i Russland. Så ble vi geleidet inn i flyet, og der ble vi sittende og svette i en time… I Sochi er det nemlig tropisk klima, og lite som minner om vinter selv i februar. Når vi i tillegg brukte en halv evighet på å sirkle rundt flyplassen i Moskva før vi fikk lande, så det mørkt ut med tanke på å rekke flyet videre til Munchen. Men pga snøværet i Moskva var også det forsinket, og dermed satte vi oss ned for å spise middag. Ny info skulle komme kl 19, så 19.30, 20, 20.30, 21… Da skjønte vi tegninga; alt ble kansellert. Neste prosjekt ble da å komme seg ut fra gaten, det var nemlig som å skulle inn i Russland igjen… Etter mye om og men kom vi inn i avgangshallen, og gjett hvem vi møtte der? Resten av den norske troppen som hadde reist til Oslo. De skulle ha mellomlandet på den andre flyplassen i Moskva og flydd videre til Oslo derfra. For dem ble det etter hvert buss tilbake til den andre flyplassen. 100km som angivelig skulle ta 5 timer!!! Vi snakker Russland ja. Samtidig fikk vi vite at nærmeste hotell var 45 min unna flyplassen, og det ble klart for meg at jeg skulle få tilbringe en natt på flyplass…

Etter litt konferering med trenere fant vi ut at jeg like godt kunne droppe samling i Seiser Alm. Med så mye tapt tid i reise ville jeg kun få 4 treningsdager der og enda mer reise. Med andre ord en meget stressa kropp. Den nye planen ble å reise tidlig til Munchen og videre til Oslo tidlig neste morgen. Men så var det plutselig ikke flere billetter ledig til Oslo. Dermed ble det Moskva-Frankfurt-Oslo, med avreise 07.45, 24 timer etter jeg stod opp. For å få sjekket inn hos Lufthansa måtte jeg først finne bagasjen som hadde vært med Siberian Airlines fra Sochi. Etter å ha blitt sendt rundt som en idiot fra den ene til den andre skranken der jeg møtte folk som bare kunne russisk, kunne jeg endelig hente ut bagasjen på bagasjebåndet. Kl hadde da passert midnatt… Så ventet de mest frustrerende timene; på innsjekk hos Lufthansa. For å oppsummere kort; Kl passerte 02.00 da han som satt i skranken bestemte seg for å gå i matpause fremfor å innrømme at han hadde problemer med å sjekke meg inn, til tross for at reisebyrået i Norge i 10 telefonsmataler på rad hadde bekreftet at billetten var i orden. Da gikk nesten rullgardinene mine ned. Følelsen av å bli i Russland for alltid var ingen god følelse. Heldigvis kom en litt mer kompetent dame til og 02.45, kunne jeg gå gjennom sikkerhetskontrollen. Hiha, overkuddet bare boblet!

Ok, kjip mandag, men da kunne tirsdag bare bli bedre. Flyet til Frankfurt var i hvert fall på gate, og selv etter kun noen få timers søvn på noen puter kunne jeg lokke frem et smil ved tanken på å komme hjem. OSLO!

Etter hvert ble vi pakket inn i flyet, selvfølgelig forsinket. Også sovnet jeg. Etter en time våknet jeg, og jammen stod vi ikke på gaten fortsatt! Likevel så det ut som om vi skulle ha flaks i Frankfurt likevel. Purser i flyet mente vi ville rekke flyet videre til Oslo om vi skyndte oss litt. Men så bestemte tysk politi å ha passkontroll på vei ut av flyet, før vi gikk inn i bussene som skulle ta oss til terminalen. Dermed ble jeg sittende der og vente en stund. Da bussen endelig begynte å kjøre føltes det som sneglefart, som at hele verden bare ville sabotere. Selv om jeg løp det jeg maktet gjennom passkontroll, sikkerhetskontroll og til en gate helt på andre siden av flyplassen kom jeg selvfølgelig ikke med. Flyet sto fortsatt på gaten, men er det stengt er det stengt!! Ahh, har booket om flybillett igjen og gleder meg som en liten unge til å komme hjem nå. Har omtrent ikke sovet på 40 timer, føler meg som en svett skosåle og kunne ikke tenke meg å ta på meg treningstøy. Akkurat nå føles VM-formen utrolig langt unna!

Men om jeg nå bare kommer meg hjem i dag og kan dusje og legge meg i min egen seng, skal jeg klare å stå opp i morgen og omfavne en onsdag i Nordmarka!

Reise til eller fra Russland kommer ikke til å friste på sabla lenge. Snøvær er det ikke noen som kan noe for, men at de fortsatt ikke har skjønt hva service er der borte er det som tærer mest på kreftene…

Hilsen fra en med sure sokker og trøtt tryne som aldri har gledet seg sånn til å komme hjem. Reisen til Val di Fiemme kommer til å bli en lek.